75-ÅRSBERETNING LUND IL

En søndag i april 1936 møttes følgende sju personer for å forsøke å stifte et idrettslag på Lund; det var Jøran Lund, Hilmar Lund, Arvid Halsen, Inge og Nils Grøtting, Brynjar Grøtting og Birger Normann.

Møtestedet var ved veggrøfta nedenfor Granli.

De nødvendige formaliteter med idrettskrets og -forbund gikk greit iorden, og stiftelsesdatoen ble 25. april 1936.

Organisert arbeid for idrett var likevel ikke noe nytt i grenda. De som stiftet dette laget hadde i friskt minne fra sin barndom, premieskirenn og friidrettskonkurranser som et tidligere Lund Idrettslag hadde arrangert.

Dette laget hadde konstituerende møte 31. januar 1926, og valgte Trygve Lund til formann. Møtebok og resultatprotokoll eksisterer ennå. Sist protokollerte årsmøte var 15. mars 1931 og sist avholdte skirenn 22. mars samme år. Rennet ble vunnet av Roald Bråteng med Arne Behrns på annen plass. Kjente, gode skinavn. Tidene var da, som vi vet, trange og medlemskontingenten ble på siste årsmøte satt ned til 50 øre, samtidig som all skyldig kontingent fra foregående år ble besluttet strøket.

Det er i år 60 år siden dette første laget ble stiftet – altså enda et jubileum – og vi mener det er viktig å huske dette i dag, fordi den idrettsaktiviteten som dette laget hadde stått for, sikkert er en av årsakene til at nåværende Lund Idrettslag er 50 år i dag.

Første formann i det nye laget ble Jøran Lund og de øvrige i styret var Nils Grøtting, Arvid Halsen, Hilmar Lund og Birger Normann. Etterhvert kom flere medlemmer til, slik at medlemstallet i 1940 var omkring 25.

Så å si fra starten av ble laget innmeldt i Norges Skiforbund, da det naturlig nok ble denne idrettsgren som det i første omgang ble mest fart i.

Senere kom vi med i Fotballforbundet og Friidrettsforbundet.

Da krigen kom i 1940 fikk vi beskjed om enten å følge de nye retningslinjer, «nyordningen», som det het, eller å innlevere våre eiendeler og betrakte laget som oppløst.

Vi ga beskjed om at laget var oppløst og at eiendelene var innlevert til Torgeir B. Lund, som var oppnevnt av lensmannen til å samle inn disse.

At ingen av delene ble gjort, sa verken Torgeir Lund eller andre noe om, så det gikk for god fisk.

Som nevnt, falt det naturlig at langrenn ble den første konkurransegren som laget tok opp. Alt i 1937 ble det første rennet arrangert.

Ski har i alle tider vært et av framkomstmidlene i våre vegløse strøk, og terrenget lå her og innbød til løyper, uten at det krevdes andre hjelpemidler enn en villig løypegjeng og noen ruller kreppapir. En sammenhengende snøvinter var ikke engang nødvendig for å komme i toppform, - ofte startet treninga en fjorten dagers tid før rennet.

Likevel ble ikke treninga neglisjert. Flere brukte skia i sitt arbeid, for eksempel de som var i skogen. Andre for å komme til og fra når fjorden lå islagt.

Påska 1942 ble der avholdt en samling på Lundasetran med organisert skitrening. Etter avsluttet leir, reiste deltakerne til Kolvereid og deltok i 18 km., hvor de tok de fire første plassene i senior, samt førsteplass i juniorklassen.

I krigsårene var det, naturlig nok, svært liten aktivitet innen idrett. Men noen skirenn ble likevel avholdt i utkantene, uten at det var noen blest omkring dem. Men etter krigen tok interessen seg opp igjen, kanskje enda mer, og laget deltok flittig i renn og hevdet seg fremdeles bra i området.

I disse første åra etter krigen ble det en del aktivitet med fotball. På den tid var det ikke så rent lite ungdom i grenda, så det gikk som regel bra å stable et fotballag på beina. Men så var det da heller ikke nødvendig med noen på reservebenken.

Etter noen privatkamper kom laget med i divisjonsserien for Ytre Namdal. Men det sier seg sjøl at det nærmest bare ble med et forsøk. Framkomstmidlene var for dårlige til at det kunne gå i lengden. Men en del kamper ble det da.

I stedet våknet interessen for friidrett, og da først og fremst terrengløp. Laget hadde ennå ingen idrettsplass og bare få redskaper for tekniske øvelser. Terrengløp krevde ingen andre hjelpemidler enn merkebånd og stoppeklokke.

Etter noen treningsløp innen laget, ble det i 1948 og 49 arrangert terrengstafetter. I den første av dem stilte vi med to lag.

I 1950 ble det første terminfestede terrengløp avholdt. Siden har dette løpet gått hvert år, altså i 36 år. To ganger har det gått som kretsmesterskap, det første ved lagets 25 års-jubileum. I år ved 50 års-jubileet er laget blitt tildelt det tredje.

Mens løpsinteressen var størst, deltok laget i de fleste terrengstafetter i Namdal, i skogsløp og i flere kretsmesterskap i terrengløp. Også i baneløp og i orientering deltok flere med til dels gode plasseringer.

I dette avsnittet er det fristende å sitere fra 25 års-beretningen datert 1. juledag 1961:

«Det er mange minner og episoder fra den tiden vi deltok, og en vil jeg spesielt nevne. Ikke for at den passer akkurat i en 25 års-beretning, men for at de som kommer senere kan se at interessen for å delta var til stede.

Vi skulle være med i Overhallastafetten og som vanlig var problemet hvordan vi skulle reise. Det ble til at Leif Storø skulle kjøre til Namsos med motorbåten, men vest på Folla måtte vi snu for styggvær og returnere til Smines. Derfra gikk vi til Kvernvika, videre med bil til Salsnes, derfra med motorbåt til Vemundvik. Så med bil til Namsos, hvor vi derfra til Overhalla var med buss sammen med Namsos Idrettslag.»

I 1947 ble to store saker tatt opp; bygging av badstu og idrettsplass. Vi siterer fra styremøte hos formannen 16/2-1947:

«Første sak var undersøkelse hos Fotballforbundet angående regler for et lån til opparbeidelse av idrettsplassen.»

Og senere i referatet:

«Vedtatt å søke Badeforbundet, Norsk folkehjelp og Rikstrygdeverket om bidrag til folkebad eller badstue.»

Dette var starten. Ved hjelp av dugnadsinnsats, bidrag fra forskjellige hold og lån, ble badstua oppført og kunne åpnes 20. desember 1949. Den var laftet av rundtømmer og en Brodahlovn sørget for den nødvendige utsvettingstemperatur. Badstua sto ved vestre ende av den planlagte idrettsplass.

Samtidig pågikk arbeidet med det virkelig store prosjektet, nemlig idrettsplassen. En heldig kombinasjon av rimelig grunnleie, (kr. 1 pr. år), dugnadsinnsats, tilskott fra forskjellige hold og framfor alt: tippemidler, førte til at vi av årsberetningen for 1952 kan lese at banen var såpass ferdig at man kunne avvikle et friidrettsstevne med fullt øvingsprogram.

Helt ferdig ble vel idrettsplassen aldri. Det ville blitt for stort er løft for et lite lag. Av løpebanen fikk bare 100 meteren foreskrevet banedekke og fotballbanen var noe ujamn. Men banen var fullt brukbar, - og den ble brukt.

Aktiviteten i idrettslaget har skiftet noe gjennom årene, men har siden midten av 60 -årene stort sett avspeilet minkende ungdomskull og utflytting av ungdom.

Vårt tradisjonelle terrengløp har likevel gått årvisst, og har kanskje på en måte vært med å bevare kontinuiteten i lagsarbeidet.

I de senere år har aktiviteten tatt seg gledelig opp og laget har idag flere medlemmer enn noen gang før. I jubileumsåret er medlemstallet 71, meget nær sytti prosent av innbyggertallet i grenda.

Orientering er tatt opp som ny trim- og konkurransegren og laget har fått utarbeidet orienteringskart. Familieorientering og turmarsjer er populære tiltak. Man legger stor vekt på barne- og ungdomsidrett, særlig ski, med konkurranser og instruksjon.

Lagets styre har tatt opp arbeidet med opprustning av idrettsplassen og har planlagt lysløype med tidtakerbod/redskapsbod.

Vi er glad for å kunne fastslå at det er et livskraftig lag som idag feirer 50 års-jubileum, og ønsker lykke til i åra som kommer.

Lagets styre i jubileumsåret:

Formann: Rolf Jensen

Nestformann: Arild Rørmark

Kasserer: Helene Jakobsen

Sekretær: Elin Busch

Styremedlem:Johan T. Smines

1. varamann: Roald Busch

2. varamann: Audveig Ingebrigtsen

Oppmenn for idrettsgrener:

Skioppmann: Sten Petterson

Orienteringsoppmann:Arne Storø

Friidrettsoppmann:Hans Oddvik

Turmarsjoppmann:Marit Petterson

Lagets formenn gjennom årene:

1936 Jøran Lund

1937 Nils Grøtting

1938 – 1963 Birger Normann

1964 Arne Storø

1965 – 1967 Hans Oddvik

1968 – 1970 Øivind Guntvedt

1971 – 1973 Arild Rørmark

1974 Jon Smines

1975 – 1976 Birger Normann

1977 – 1981 Arne Storø

1982 – 1983 Harald Grøtting

1984 – 1986 Rolf Jensen

Brynjar Grøtting har vært lagets kasserer sammenhengende i 39 år.

Fra 50-årsjubileet, fra v. Rolf Jensen, Trygve Lund, Brynjar Grøtting, Birger Normann, Jon Smines og Hilmar Lund. Foto: Arne Grongstad.

2. 1986 – 2011, de siste 25 åra:

Redaksjonskomite: Oddvar Lund og Harald Grøtting

Innledning

Årsmøtet i Lund IL 24.03.2011 vedtok å arrangere jubileumsfest på Lundstua lørdag 7. mai 2011. Det ble også bestemt at 75-års-beretning skulle skrives. Vi har valgt å beholde 50-årsberetningen som den er i sin helhet som del 1 (se ovenfor). Som del 2 har vi laget en oversikt over de siste 25 årene. Vi har valgt å lage denne siste oversikten tematisk etter type aktivitet. Redaksjonskomiteen ønsker spesielt å takke Jan Erik Lund og Arne Grongstad for tilgang på bilder som er brukt i denne jubileumsberetningen og under bildevisningen på jubileumsfesten.

Badstua

For å avslutte historien om badstua tar vi med følgende: Som det går fram av 50-årsberetningen ble badstua åpnet 20. desember 1949. Badstua ble senere solgt til Helge Guntvedt som hytte på slutten av 1960-tallet. Den ble på slutten av 1970-tallet solgt videre til Arnljot Strand. Dessverre gikk det mark i hytta (badstua) og den ble revet til fordel for en ny og større hytte. I dag eies hytta av Martin Haugen fra Nordli.

Peder Ødegård og Jøran Lund ved badstua i 1952. Foto: Halldis Johansen.

Idrettsanlegget

Satelittbilde fra norgeibilder.no

Allerede før 50-årsjubileet startet planleggingen av opprusting av idrettsplassen med fotballbane, løpebane, plass for tekniske øvelser samt klubbhus. Det var Rolf Jensen og Sten Petterson som gikk «i bresjen» for å få dette til. Uten deres innsats hadde dette arbeidet aldri kommet i gang. Anlegget stod ferdig godkjent i 1992 etter flere års arbeid og totalkostnadene ble på kr 744.438,66 som ble finansiert på denne måten:

Tippemidler kr 372.000,00

Kommunalt tilskudd kr 37.199,00

Rabatter kr 57.530,98

Egenkapital kr 9.354,37

Renter kr 5.274,31

Dugnadsinnsats kr 263.080,00

Dugnadstimene fordelte seg slik:

Persontimer 2.246

Traktortimer 298

Veghøvel m.m. 91

Man må vel kunne si at opprustingen av idrettsbanen fra 1950-årene har vært lagets tyngste løft i hele sin 75-årige historie, både økonomisk og arbeidsmessig.

Friidrett

Lund IL har i mange år vært medlem av Norges friidrettsforbund, først via Namdal friidrettskrets og fra 1986 Nord-Trøndelag friidrettskrets etter sammenslåingen av kretsene.

Først og fremst har laget vært aktiv ifht å arrangere terrengløp, gjerne det første i kretsen hvert år p.g.a. at det ofte er tidlig vår på Lund. Hele tre ganger har dette tradisjonelle terrengløpet vært arrangert som kretsmester-skap, siste gang 25.05.1986 med 69 deltakere.

Det skulle vært arrangert terrengløp på Lund 17.04.1988, men det ble utsatt p.g.a. sein vår og for mye snø. Dette løpet ble nok aldri gjennomført og siden har det ikke vært terrengløp på Lund. Årsaken til at det ikke ble arrangert flere terrengløp har sammenheng med kretssammenslåingen og at laget var opptatt med å oppruste idrettsbanen. Det sier seg selv at et lite lag i en bygd med få innbyggere har begrenset med dugnadsinnsats å ta av.

Etter at idrettsanlegget stod ferdig i 1992 har det blitt arrangert to kretsmesterskap i friidrett på banen; KM for veteraner 11.09.1993 og KM for ungdom 10.09.1999.

Selv om laget har vært mer aktiv på arrangement enn deltakelse, har også en del av lagets medlemmer deltatt både i terrengløp og andre friidrettsarrangement hovedsakelig i regi av kretsen.

I de senere årene har laget arrangert friidrettsleik for barn på banen, to ganger om våren og to ganger om høsten. Alle har fått premie og deltakerne har kommet både fra Lund og Salsnes.

Terrengløp på Lund våren 1973, Laila Rørmark fra Lund IL.

Foto: Harald Grøtting.

Skiidrett

Lund IL har vært medlem av Norges skiforbund i perioden 1986 – 1993.

Det ble planlagt lysløype midt på 1980-tallet, men ihht samarbeidsavtale med Salsnes IL ble disse planene skrinlagt. Løypetraseen ble likevel ryddet for å kunne brukes uten lys. Den går fra klubbhuset og opp mellom Nonhaugen og Slettfjellet, videre på oversiden av Fløyttjønna, forbi Haillarholet og videre mot Bremneset hvor den snur og kommer tilbake i samme trace.

Laget tok opp lån i sparebanken for å kjøpe snøscooter vinteren 1987. Snøscooteren kostet kr 43.000 og lånet ble bl.a. finansiert med veddugnad i 1987 hvor det ble solgt ved for 22.000. Høsten 1991 ble det arrangert basar og nettoinntekten på litt over kr 7.000 ble brukt til å nedbetale lånet i sin helhet. I 1993 ble snøscooteren solgt til Salsnes IL for kr 16.000 og skiaktiviteten har vært laber siden da. Flere av bygdas innbyggere har benyttet seg av Salsnes IL's lysløype og mange har også deltatt i skirenn der, særlig barna har vært flinke.

Lund IL arrangerte kretsskirenn 15.02.1987, 87 skiløpere deltok og arrangøren fikk skryt fra kretsens representant.

Barneskirenn Salsnes 15.02.2009, Anna Storø fra

Lund IL. Foto: Oddvar Lund.

Orientering

Lund IL har fra rundt 1980 vært medlem av Norges orienteringsforbund, først via Namdal orienteringskrets og fra 1987 Nord-Trøndelag orienteringskrets.

Lagets første orienteringskart ble ferdig i 1982, målestokk 1:10.000 og første orienteringsløp på kartet ble arrangert 30.04.1983.

Fra et o-løp på Lund, start og innkomst på innjorda hos

Harald Oddvik. Foto: Arne Grongstad.

I mai 1990 ble et nytt fjell-o-kart ferdig og første løp på dette kartet ble gjennomført under Lund-dagan 07.07.1990. Dette kartet er konstruert ut fra de vanlige turkartene (1:50.000) og forstørret til målestokk 1:40.000. Kartet er også godt egnet til tur-orientering, noe som laget har drevet med i mange år. Her har man i stor grad forsøkt å legge postene ved forn- og kulturminner og andre spesielle steder for å gjøre turen mer interessant og lærerik.

I år 2000 ble to nye orienteringskart ferdig, de ble konstruert i 1996 og digitalisert 1999/2000, det er Groftlifjellet vest og Groftlifjellet øst, målestokk 1:10.000. Som man ser er idrettslaget godt forspent med o-kart; i målestokk 1:10.000 mangler bare Smines-marka og vestre del av Lund-halvøya for at hele området er «kartlagt».

Ivar Storø mot mål på innjorda til Harald Oddvik.

Foto: Arne Grongstad.

Turmarsj

Lund IL har siden tidlig på 1980-tallet vært medlem av Norges gang- og turmarsjforbund. I 2003 skiftet forbundet navn til Norges gang- og mosjonsforbund. Dette forbundet ble nedlagt i 2008.

Gjennom denne tilknytningen ble det arrangert flere Norgesmarsjer, Romjulsmarsjer, Nissemarsjer mm. Fredsmarsjen ble gjennomført 07.05.1995 med over 60 deltakere. De gikk da samme løype som fredsvåren 1945; fra grendehuset til Sporneset og tilbake; men i 1945 gikk de to ganger!

Turmarsjen Fjærangen rundt ble arrangert første gang første helga i juli 1983. Første marsjen var med overnatting og man gikk motsatt veg av hva man gjør i dag. I lagets oversikt over arrangerte marsjer, er denne første marsjen ikke regnet med. Man har heller ikke lyktes i å finne noen liste over hvem som deltok. Ut fra undersøkelser i idrettslagets papirer og Namdal Arbeiderblad for aktuell periode, ser det ut som om marsjen ikke ble arrangert i 1884. I samme avis sin omtale av marsjen i 1886, går det fram at marsjen arrangeres for 2. gang, dvs. i 1985 og 1986. I 1992 ble Lund IL medlem av Norges folkesportforbund og turmarsjen fikk såkalt IVV-stempling fra 1993. I 2009 skiftet forbundet navn til Norges Turmarsjforbund.

Fra Fjærangen rundt 1991, rast på Sminesvasshøgdin, fra v.: Reidunn, Vidar, Torstein, Bjørnar og Torfinn Smines, Ivar og Inga Storø og Siw Haugan (nå Storø). Foto:Svein Storø.

Norges Turmarsjforbunds aktiviteter er bygd opp rundt Internationaler Volksport Verband (IVV) sitt premieringssystem. Hele opplegget er unikt ved at premieringssystemet er likt verden over, enten du er i Japan, USA eller Norge. Premieringssystemet består av stempler som er likt utformet verden over, med unntak av den nasjonale bokstav som viser hvilket land du har deltatt i. Det er to stemplingssystemer, et for antall gjennomførte deltakelser, og et for antall tilbakelagte kilometer. Underveis oppnår man utmerkelser i form av nåler og spesielle stoffmerker.

At vår lokale og tradisjonelle turmarsj Fjærangen rundt er en del av dette opplegget, gjør at marsjen kommer med i terminlista for hele landet og har fått høyere status. Fjærangen rundt har også et eget premieringsopplegg, bl.a. en egen plakett. Det kan velges mellom tre distanser, 5, 10 og 20 km, hvor sistnevnte går rundt Fjærangen. 10-kilometeren er forøvrig en del av fornminnestien i Smineset.

I perioden 1985 – 2010 har totalt 515 personer gått turmarsjen Fjærangen rundt. F.eks. i 1992 gikk 65 personer, i 1993 110 personer og i 2010 58 personer. De som har gått flest ganger:

25 ganger: Torstein Smines 21 ganger: Rolf Wester

24 ganger: Arild Rørmark 19 ganger: Randi og Paul Olav Tanberg, Bjørnar Smines

23 ganger: Kåre Fosseng 18 ganger: Jon Smines (han gikk siste gang i 2008, 84 år gammel)

Fotball

Lund IL deltar ikke i norsk fotballs seriesystem, det har vi for få medlemmer til. Bygda er heller ikke så stor at dette er mulig. Men fotballbanen brukes likevel som regel til kamper to ganger i året; 17. mai og under Lund-da'n. Vanligvis er det da kamp mot Salsnes IL. Da stiller de sprekeste av lokalbefolkningen opp sammen med feriegjester og hyttefolk til «knaill-hard» kamp på banen.

I 2009 kjøpte laget inn to nye fotballmål (5 x 2 m) for tilsammen ca. kr 23.500. Til dette formålet fikk laget kr 20.000 i gave fra Lund Fiskeoppdrett AS.

Fotballbanen blir ellers brukt sporadisk av barn og ungdom som møtes for uformell fotball-leik.

Banen bærer preg av å bli brukt for lite og mosen har gjort sitt inntog. For å få bedre forhold har siste årsmøte bestemt at banen skal kalkes og gjødsles samt at det skal kjøpes inn en ny og bedre gressklipper i jubileumsåret. Den forrige gressklipperen ble innkjøpt i 1992 og har nok gjort sitt.

Lund-da'n

Lund-da'n er et samarbeid mellom Lund IL og Lund grendehus. Fra starten i 1983 kaltes arrangementet for Lund-dagan og gikk over tre dager. Etterhvert har man redusert omfanget til to dager, for tilslutt å ende opp med et endagsarrangement, som regel første lørdag i juli hvert år. Så langt man kjenner til ble Lund-dagene ikke arrangert i 1984, men fra og med 1985 har man gjennomført arrangementet hvert år.

Inntekter og utgifter deles likt mellom idrettslaget og grendehuset. F.eks. i 2010 ble det kr 7.125 på hver av lagene. Under Lund-da'n arrangeres turmarsjen Fjærangen rundt, leiker for barn, natursti, skotthyllkasting, fotballkamp og det serveres grillmat og kaffe mm. Om kvelden er det dansefest i grendehuset. Lund lyslag bruker også å delta under Lund-da'n med egen tombola på idrettsbanen.

For å være mindre væravhengig ble det kjøpt inn et nytt partytelt på 40 m² i 2009 sammen med Lund grendehus.

Trim/andre aktiviteter

Idrettslaget har plassert ut trimbøker på Sminesfjellet, Groftlifjellet, i Kroken og ved Hestvikberga. De to siste har vært best besøkt; i 2009 ble det f.eks. gjort 612 registreringer (nesten 2 pr. dag) i trimboka ved Hestvikberga. Den som har flest besøk og en tilfeldig uttrekt får premie for hver trimbok.

I de siste årene har Lund IL også bidratt til felles St. Hans-feiring på Hestøya ved at laget har ordnet med bål og grill.

Rømmegrøtsalg på Lunda-setran har blitt et tradisjonelt og populært arrangement. Første gang var 3. juni 2007 med over 80 deltakere i flott sommervær. Når dette arrangementet gjennomføres 5. juni 2011, blir det dermed for 5. gang. Et jubileum i jubileet.

Fra og med 2007 startet man også opp med å arrangere turer til lokale turmål. F.eks. i 2010 gikk turene til Haranes-odden i mai, Kvernvikvatnet i september og Haillarholet (med hodelykter og fakler) i november. Populære turer som mange deltar på, både store og små.

I 2011 planlegges turer til Breivika i mai, Kvalholmvalen i september og en huletur i okt./november.

Lundasetran 03.06.2007. Foto: Harald Grøtting.

Haranesodden 14.05.2009. Foto: Harald Grøtting. Hallarholet 24.11.2007. Foto: Oddvar

Lund.

Generelt/økonomi

I 1986 ble idrettslaget andelseier i A/L Lund grendelag og ellers er også laget andelseier i Lund grendehus.

I årene 1985, 1986 og 1987 hadde Lund IL bod under Namsosmartnan for å skaffe inntekter.

Som man ser ovenfor skjedde det en endring i 2007 hvor lagets aktiviteter ble dreid fra konkurransearrangement til mer familievennlige arrangement og man startet friidretts-leik for barn. Denne dreiningen ble vedtatt av lagets årsmøte og det ser ut til at man har funnet en aktivitetstype- og nivå som er tilpasset både arrangører og deltakere.

Fra og med februar 2010 ble Lund IL registrert for mottak av Grasrotandelen, et opplegg fra Norsk Tipping. I 2010 kom det inn kr 14.626 fra 23 spillere (5% av spillerinnsatsen).Dette har dermed blitt en av de største inntektskildene for laget.

Av andre større årlige inntekter er Lund-da'n, et samarbeid mellom Lund grendehus og Lund IL, hvor inntekter og utgifter deles likt.

Ellers kommer inntektene stort sett fra de andre arrangementene, medlemskontingent, gaver og kulturmidler m.m.

Lagets beholdning pr. 31.12.2010 var kr 71.248,37 og man har ikke gjeld. Av større utgifter i jubileumsåret 2011 kan nevnes innkjøp av ny gressklipper og utgifter ifbm 75-årsjubileet.

På årsmøtet i 2010 vedtok man å opprette internettsiden www.lundinger.info. Siden blir brukt til å legge ut informasjon om aktiviteter i bygda, turistinformasjon, lokalhistorie mm. Lund-da'n blir bl.a. markedsført her.

Årsmøtet i 2010 vedtok å legge om vegkrysset for innkjøring til idrettsanlegget og årsmøtet i 2011 vedtok å få lagt vannledning opp til banen.

Lagets styre i jubileumsåret (valgt på årsmøtet 24.03.2011)

Leder:Siw Storø

Nestleder:Oddvar Lund

Sekretær:Silje Guntvedt Jakobsen

Kasserer:Audur Thorisdottir

Styremedlem:Øivind Guntvedt

Klikk på linken for å se alle bildene som ble vist ifbm jubileumsarrangementet!

Oppdatert 01.07.2020 Htg