Sammen så veie vi flere tonn

med littegranj hjølp gjær en 

littegranj månn

D e itjnå som kjæm tå sæ sjøl

(Hans Rotmo)

FESTNINGEN - bygdeborgen ved Fjærangssetran

På hovedskiltet for Fornminnestien i Smineset kan du bl.a.lese følgende:

«Lenger inne i fjorden, på gårdens grunn, er det rester etter bygdeborg fra folkevandringstiden (500 – 800 e.Kr.) samt en kavellagt ferdselsvei mellom sjø og innland i tilknytning til denne. Dette forsvarsverket kunne være en siste skanse for gårdens folk, men kunne vel også brukes til å overvåke ferdselsveien.»

Mange kjenner til denne bygdeborgen som ligger rett sør for Tjuvholet, innerst i Fjærangen. 

Utdrag fra

Ystgaard, Ingrid: Bygdeborger i Trøndelag - En forskningshistorisk og empirisk undersøkelse av et begrep og en kulturminnekategori, Hovedfagsoppgave ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie, NTNU, Våren 1998

Sitat:

5.2.11. Festningen, Smines gnr 55/2, Nærøy

Undersøkt av Håkon Fyhn og Ingrid Ystgaard 22. - 23.08.96.

Fig 5.12

Oversikt over Festningen, Smines, Nærøy. Sjakta er markert. Oppmålt av Johs. Petersen, 1926.

Målestokk: 1: 2000.

Ekvidistanse: 1 m.

Topografi og fornminnemiljø

Festningen ligger på et lite nes innerst i fjordarma Fjærangen i

Ytre Namdal. Neset er en ca 25 meter høg bergknatt, som

stuper nokså oddrett ned i sjøen på tre sider. Fra Festningen er det vid utsikt over Fjærangen i N-NV og mot Salsvatnet i S. Anlegget ligger i det som i dag er typisk utmarksterreng. 100 meter S for Festningen ligger Fjærangssetra, som er nå nedlagt seter under Smines.

Herfra og sørover mot Salsvatnet har det vært en ferdselsveg i bruk opp til moderne tid. Det er funnet ei kavlbru her, som er opptil 1 meter djup. De ulike lagene i brua har dateringer fra vikingtid og middelalder (Ingrid Smedstad, pers. med.). Rundt Fjærangen er det et rikt fornminnemiljø med funn fra yngre steinalder og jernalder. På gården Smines' grunn er det registrert ei nausttuft og en mulig gårdshaug. På Smineset ligger det flere gravfelt med 1 - 7 gravrøyser. I et av feltene står det en bautastein. Nær gården er det funnet store mengder jernslagg. På grunn av utrasing nær en bekk, og graving i området, er det ingen synlige rester av ei eventuell jernvinne, men slaggmengdene tyder på at det har ligget ei jernvinne eller ei smie her (Lars Stenvik, pers. med.). I gårdens utmark ligger det ei myr, Smimyra, med rust og jernutfelling. Her kan det ha vært tatt ut myrmalm. Sør for Fjærangen finnes det flere fangstgroper. Det er også registrert flere lokaliteter fra yngre steinalder i området.

Anlegget

Terrenget på borgområdet er ulendt, og består av svaberg og enkelte myrhull. På toppen ligger det et NNØ-SSV - gående søkk som er 15 meter bredt og 2-3 meter djupt. For å komme opp på berget må man komme fra landsida i sør. Her er atkomsten tiI det øverste platået avsperra med 2 parallelle murer, som ligger et stykke ned i terrenget i forhold til områdets høyeste punkt. Murene er orientert ØNØ- VSV, og går fra stup til stup. Avstanden mellom murene varierer fra 1-6 m; avstanden er størst i VSV. Den sørligste muren er fra 1-2,5 meter brei, og opptil 1 m høg, og ca. 30-35 meter lang. Den nordre muren er noe mindre enn den søndre. Begge murene krysser søkket på toppen av berget. Murene er bygd opp av løftestore bruddstein, som kan være brutt i kløfta på topplatået. Det innhegna arealet er ca. 2800 m². Murene på Festningen ligger direkte på svaberget. Bare i søkket på midten av platået er det muligheter for å finne bevart organisk materiale. Det finnes ikke kulturlag på Festningen.

Tidligere undersøkelser

Det har ikke vært gjennomført arkeologiske undersøkelser på Festningen tidligere. Muranlegget på Festningen er beskrevet av K. Lossius (Lossius 1897). Festningen ble målt opp i 1926 av Johs. Pettersen (Fig. 5.12.). Anlegget ble registrert for Økonomisk Kartverk 1979.

Undersøkelsen

Målet med undersøkelsen var å skaffe trekull til 14C-datering. Vi valgte å legge ei sjakt gjennom den søndre

muren. Sjakta ble lagt der muren krysser kløfta midt i det avgrensa området, 5 meter V for kløftas østre vegg. På

dette stedet var muren 2,5 m brei, og lå 6 meter S for nordmuren. Muren var svært utrast; etter avtorving viste det seg at det ikke var mer enn to lag med stein. Det hadde danna seg et tynt jordlag av mose og Iyngrøtter i og under muren. Under dette lå et lys grått utsilingslag. I dette utsilingslaget fantes det en hel del trekull. Fra dette laget tok vi KP 1- 3. KP4 ble samla i ei 5 cm djup sprekk i berget under muren. Prøven er datert til BC 835-540 (Bilag, Fig. 5.12.a og 5.12.b).

Fig. 5.12.a og 5.12.b

Datering

Det er svært dårlige bevaringsforhold for organisk materiale på Festningen. Det er ikke mulig å slå fast om muren har vært fundament for en trepalisade. Murens utraste tilstand kan tyde på at den har hatt konstruksjonselementer av tre, som har råtna vekk. Hva representerer så det daterte trekullet? Det er lite trolig at området har vært avsvidd forut for bygginga av anlegget, ettersom muren mange steder ligger rett på blanke berget. Det ligger nærmere å anta at trekullet faktisk representerer brent treverk fra muren. I så fall har anlegget vært i bruk i yngre bronsealder. Likevel må denne dateringa behandles med forbehold, på grunn av usikkerheten rundt funnkonteksten.

Ny informasjonstavle

ble satt opp på setervollen våren 2024, der man går opp på Festningen. Det ble også plassert lignende tavler ved Kavlvegen og Båtfunnet (nærmere Salvatnet).

Festningshaugen. Foto: Per Magne Rø.

Harald Grøtting og Johan Smines ved Bygdeborgen i forbindelse med Stolpejakten 2021.

Aktuell litteratur:

Lossius, K.: Arkæologiske undersøgelser i 1896, Det Kgl. Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1896 No. 8, Aktietrykkeriet i Trondhjem, 1897

Sandnes, Jørn: Namdalens historie til år 1600, Namdal historielag, O. Hojems Trykkeri, Namsos 1981

Lund, Gunnar: Nærøy bygdebok, bind II, Nærøy kommune, 1987

Ystgaard, Ingrid: Bygdeborger i Trøndelag - En forskningshistorisk og empirisk undersøkelse av et begrep og en kulturminnekategori, Hovedfagsoppgave ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie,NTNU, Våren 1998

Ystgaard, Ingrid: Artikkel i Primitive Tider, Arkeologisk tidsskrift 2003, 6. årgang,2004 (s. 21-29)

Oppdatert 24.10.2024 Htg