LUND IL - MERKET TURSTI OVER GROFTLIFJELLET, ca. 11 km.

Beskrivelsen er laget for å gå fra Stormohøgda til Bjøllivatnet, men man kan uten problemer også gå motsatt veg. Merkinga av stien ble ferdig i juni 2013. Stien er merket med blå farge.

Kartet over viser turstien over Groftlifjellet merket med bkått og Fjærangen rundt-løypa som er merket med rødt (P betyr P-plass og T betyr trimklasse).

Stormohøgda – Lundasetran, ca. 2 km (ikke merket, men følg traktorvegen, samme trace som turmarsjen Fjærangen rundt)

Startpunkt ved Stormøhøgda før Lundaunet (det kan parkeres på nordvestsiden av vegen), følg traktorveg til Lundasetran. Men før du kommer til Stormohøgda passerer du Trolldalen, her fins både en fangstgrop og en bautastein. Bautasteinen ligger inne i skarpsvingen nederst i Trolldalen og vises fra vegen. Fangstgropa ligger øverst i Trolldalen, ca. 330 m fra vegen. Nede ved sjøen, ved Trolldalsbekkens utløp, har det også ligget en bekkekvern som tilhørte Lundaunet.

På turen passeres gården Lundaunet vest for traktorvegen. Det er sannsynlig at denne gården har fått navnet etter en øde-periode ifbm Svartedauen i 1349 (Aunet betyr øde, ubebodd sted). Til høyre har vi Aunklompen med sin karakteristiske stupbratte framside, høyde 218 m.o.h.

LUNDASETRAN

Her lå Lundasetran, ei setergrend med seks seterbol, et for hver av gårdene på Lund. Opprinnelig var det sju bruksnummer, men to av dem ble slått sammen til en gård.

Hver enhet besto av eldhus, møssmørhøtt, fjøs og loddo (løe). Eldhusa var av laftet tømmer med to rom, et oppholdsrom med seng og ei masstu’ (matbu) hvor melk, rømme og ost ble oppbevart. De eldste eldhusa hadde inngangsdøra på langveggen, mens de yngste hadde inngang i tverrenden og var forlenget med ei sval.

Møssmørhøtta var ei overbygd grue hvor ystinga foregikk. Der ble kvitosten tatt opp av mysa og denne ble så kokt inn til møssmør.

Mens eldhusa lå spredt utover setervollen på hver sin teig, fastlagt i utskiftningsforretning av 28. august 1865, så lå fjøsa samla nær utkanten av vollen, i vestre kant. Alle krøttera gikk nemlig samla i én bøling på beite og denne plasseringa forenklet både utslipp og inntak.

Setervollen var inngjerdet og høyet ble berget, gjerne ved slåttedugnad. Da kunne det være liv og røre på setervollen med slåttekarer og breiartauser og unger som fikk lov til å være med. Løene lå ved nedre kant av vollen.

Matrikkelrevisjonen av 1865 setter hver gårds utslåtter til ”8 læs á 6 vog pr. las”, altså vel 860 kilo.

Siste året med seterdrift var i 1947. Da var bare to eldhus i bruk.

                                                                                            Lundasetran, fra v.: Brynhild Lund, Hanna Lund

                                                                                            (Rønningen), Brynjulf Oddvik og Henrikke

                                                                                            Guntvedt (usikkert).

                                                                                           

                                                                                            Aleksanderstueldhuset på Lundasetran, ca. 1935.

                                                                                            Fra v.: Marianne Lund, Asbjørn Due med Helge

                                                                                            Lund på armen og Brynhild Lund. Vi ser 

                                                                                            Rønningens eldhus i bakgrunnen og møssmør- 

                                                                                            høtta til høyre.

                                                                                            Til venstre ser man eldhuset som tilhørte

                                                                                            Guntvedtstun.

Lundasetran – Aunlia, ca. 1 km

Fra Lundasetran går turen forbi Liatjønna opp Aunlia. I Aunlia ligg to gamle setertomter. Olalia og Olasetran er oppkalt etter Ola Aunet (1829-1925). Litt lenger vest ligger Lorntslia og Lorntssetran oppkalt etter Lornts Aunet (1818-1902). Like nord for Lorntssetran ligg det et gammelt bjørnehi.

Olalia og Lorntslia ligger begge i Aunlia. Da passer det godt med denne historien fra først på 1860-tallet:

Et møte med bjørnen

Av Jon Smines

Fortellingen er skrevet ned umiddelbart etter at mor hadde fortalt den.

På Ola-setran i Aunlia var Ovidia Aunet setertaus og Andreas Hundhammer gjetergut. De hadde merket bjørn i marka og besluttet å flytte heim før de egentlig hadde tenkt. Siste kvelden satt Ovidia oppe og kokte gomme av kveldsmålet. Ola skulle komme innover tidlig om morgenen, slik at kyrne skulle få bære heim mårråsmjølka sjøl. Seint på kvelden hørte de leven borte ved fjøset, og skjønte at bjørnen var der. Ovidia og Andreas greip hver sin spikrot fra grua og sprang ut. Da holdt bjørnen på og reiv av torvtaket på øvre enden av fjøset. De skreik og veivet med brannene og heiv så hver sin brann mot bjørnen. «Og æ såg min brann træft bjønn», sa Andreas, «så det frøst i ragget på'n». Da tok bjørnen til omrømmings, men de hørte beljet av den opp igjennom lia. Ovidia var også engstelig for Ola, men i firetida om morgenen kom han, og så bar det heim.

Aunlia – Groftlifjellet, ca. 3 km

Fra Aunlia går turen videre opp mot Merrabenkan og Groftlifjellet. Turens høyeste punkt er Storvarden på Groftlifjellet, 377 m.o.h. NB! Stien mellom Lomtjønna og Storvarden er ikke merket, men følg høydedraget!

Ved Storvarden finner du en av Lund IL's trimkasser, skriv gjerne navnet ditt i trimboka!

Hvis været er bra er utsikten upåklagelig. Fra nord kan vi se Heilhornet (1058 m.o.h.) i Bindal og Trollvasstinden på Vega (799 m.o.h.), videre havet utenfor Leka, store deler av Nærøy kommune, Vikna med bl.a. Nordøyan, Sør-Gjæslingan (været) og begge vindmølleparkene, videre mot vest og sør store deler av Fosnes, Otterøya i Namsos, Hemna (685 m.o.h.) på grensen mellom Namsos og Namdalseid, Spillumsfjellet (485 m.o.h.), Storengaksla (586 m.o.h.) like ved grensen mellom Fosnes, Namsos og Overhalla, Geitfjellet (795 m.o.h.) i Grong og Grønningfjella i Høylandet, dvs. områder i minst 11 kommuner i to fylker. I øst ser vi Bugafjellet med sine 472 m.o.h., på grensen mellom Nærøy og Fosnes.

Storvarden 1992. Foto: Oddvar Lund.                                 Utsikt mot Vega 2013. Foto: Oddvar Lund.

Utsikt mot Heilhornet (Foto: Oddvar Lund)

Øvre Lomtjønna med spor etter gaupe og fotograf.         Utsikt mot Bjøllivatnet, Lund, Fjærangen, Smineset,

                                                                                         Hundhammerfjellet og deler av Nærøy og Vikna.

                                                                                         Bildene er tatt 9. mars 2013. Foto: Oddvar Lund.

Bugafjellet 9. mars 2013. Som man ser er det fullt mulig å ta en tur vinterstid også. Foto: Oddvar Lund.

Groftlifjellet – Vasslian, ca. 2,5 km

Etter at du forhåpentligvis har skrevet navnet ditt i trimboka ved Storvarden, går stien nordøstover til Fjellenden (merkinga videre starter ca. 20 m sør for Stovarden og det er merket med blått på stein/berg austover). Der har du utsikt over Hopen, Opløfjorden og Salsbruket. Videre nedover Nonskammen og til øverst i Vasslibrottet, mellom Vasslian og Torpet. Her er et stidele.

Avstikker fra Vasslibrottet til Torpet og Lian, ca. 500 m hver veg (NB! ikke merket)

Dersom du ønsker å ta denne avstikkeren, ta til høyre her.

Torpet

Torpet ligger mellom Vasslian og Lian og er en gammel boplass.

I 1867 skrev Christian Nilsen Lundeli ut festeseddel til sin bror, Peder Nilsen, på en liten part av Lian, senere kalt Torpet. Navnet kommer nok av at festeren var svensk.

Allerede i 1873 var Peder Nilsen flyttet fra Torpet og en annen svenske, Carl Daniel Sjöberg med familie flyttet inn. Denne familien flyttet fra Torpet til Møllevika i 1875 og siden har plassen ligget øde.

Lian (Lundeli)

Gården Lian (Lundeli) er ryddet i Lunds utmark, men fikk tidlig egen matrikkel (gårdsnummer). I 1647 eier Margrette i Bjørø bygsel og landskyld. I 1866 ble Lian kjøpt av svensken Christian Nilsen og i 1875 kjøpte en annen svenske eiendommen, nemlig Peder Olaussen, mer kjent som Perle Lian. Sistnevnte har stor etterslekt i området. I 1953 ble gården solgt til Åshild og Bernt Fosseng og siden de flyttet i 1955 har gården ligget øde.

Lian en gang mellom 1910 og 1930. Utlånt av Arthur Skage.

Lian 1984. Foto: Svein Storø.

Vasslian – Bjøllivatnet, ca. 2,5 km

Vest for Torpet ligger Vasslian. Vasslian var opprinnelig en utslått under bnr. 1, Lian. I 1873 solgte Christian Nilsen Lundeli denne utslåtten til Magnus Kristian Mathiassen Bådsvik. Like etter århundreskiftet overtok i praksis sønnen Mathias Kornelius bruket, men det er ikke funnet skjøte på overtakelsen. Han er kjent som Kornelius Vasslian og var gift med Bergitta.

Det var ingen barn i ekteskapet, men de fostret opp tre likevel, det var: Ågot, hennes sønn Arne og Agnes.

Etter 2. verdenskrig tok fostersønnen Arne Skage over gårdsdriften. I 1961 flyttet Arne Skage med familie til Strømmen i Fosnes og siden har Vasslian vært ubebodd. I dag er det Arnes sønn, Arthur Skage, som eier eiendommen.

I Vasslian vokser det bl.a. hassel og alm, som begge er varmekjære tresorter.

Vasslitjønna ligg 70 m.o.h. og der kan det være ørret å få på kroken.

Vasslian for noen år siden. Utlånt av Inger Helga Lund Heggli.

På turen vestover må vi over Kvennbekken. I denne bekken hadde Jens Møinichen i Haraneset kvern. Kverna ble tatt av flommen en regnfull høstnatt.

Mellom bekken og Ørnviktjønna, finner vi til Finnheimen. Der har det vært en gammel samisk boplass. Det er 3 – 5 rektangulære forhøyninger i terrenget, disse regnes som samiske graver og minst en av dem skal være en barnegrav.

Deretter passerer vi Ørnviktjønna og kommer så til Østerøset ved Bjøllivatnet. Navnet kommer sannsynligvis av det gammelnorske bjør/bjor som betyr bever. Bjøllivatnet ligger bare 3 m.o.h. og her fins både fjellørret og sjøørret.

Etter å ha fulgt vegen på nordsiden av Bjøllivatnet vestover, kommer vi til parkeringsplassen ved den kommunale vegen til Lundaunet. Dersom du har parkert på Stormohøgda, er det i underkant av 2 km å gå etter Trolldalsvegen for å hente bilen.

Takk for turen!

Oppdatert 09.11.2024 Htg