Sammen så veie vi flere tonn
med littegranj hjølp gjær en
littegranj månn
D e itjnå som kjæm tå sæ sjøl
(Hans Rotmo)
LAND ART MUSEUM HESTØYA
LAND ART MUSEUM HESTØYA har som formål å etablere et internasjonalt friluftsmuseum dedikert utelukkende til land art på Hestøya på Lund i Namsos kommune, Norge.
HVORFOR SAMLE ALT PÅ EN ØY?
Pr. i dag er ikke land art tilgjengelig for folk flest p.g.a. dets geografiske spredning av verk rundt på avsidesliggende steder. Ved å etablere en permanent utstilling av land art på det geografiske avgrensede området på Hestøya ønsker vi gjennom prosjektet at museet og kunstformen vil tiltrekke seg et større publikum. Målet er at flere skal få muligheten til å oppleve og verdsette denne unike kunstformen. Prosjektet ønsker å løfte opp land art som medium og naturen som en kraftfull plattform for kunstneriske uttrykk.
FORENING AV KUNST OG NATUR
Gjennom Land Art Museum Hestøya, ønsker vi å forene et engasjement for kunst, natur og naturvern. Prosjektet vil fokusere på forholdet mellom mennesker, kunst og natur og hvordan naturen som medium og kunstnerisk utfoldelse kan inspirere oss til å reflektere over nødvendigheten av å bevare og beskytte vår naturarv.
5 kunstnere fra 5 forskjellige land var på Hestøya i september/oktober 2024 for å lage sine kunstverk. De 5 var plukket ut blant ca. 70 søkere. De hadde base på Faksmyra, hvor de fikk full forpleining; overnatting, mat og transport til og fra Hestøya.
De 5 kunstnerne var:
DANMARK INDIA BELGIA NORGE SKOTTLAND
De forskjellige kunstverkenes plassering på øya.
PRESENTASJON AV PROSJEKTLEDERNE
RENATA MAIBLUM, KØBENHAVN
Renata er kunstner og kunstforfatter - men mest av alt er hun
en kunstentusiast med en bred kunnskap om moderne kunst.
Hun har en bachelorgrad i kultur og sosialantropologi fra
Universitetet i Oslo og en mastergrad i moderne kunst fra
Sotheby’s Institute of Art, London.
MARIA KONSTANSE BRUN, BOTNAN, NAMSOS
Maria er en norsk kunstner og har studert fotografering ved
Arts University of Bournmouth i tillegg til at hun har en
bachelorgrad i psykologi og en mastergrad i sosialantropologi
fra Universitetet i Oslo.
PRESENTASJON AV KUNSTNERNE OG DERES PROSJEKT PÅ HESTØYA
BJØRG DYG NIELSEN
Bjørg er fra Danmark og studerte kunst ved Gerrit Rietveld Academie i Amsterdam, hvor de spesialiserte seg innen glasskunst.
Hun verdsetter høyt å gjøre kunsten tilgjengelig for folk som ikke til vanlig besøker museer og gallerier og mener at kunsten skal være desentralisert og for alle, inkludert diskusjonene omkring den. Bjørg er derfor hovedsakelig interessert i å lage kunst i offentlige rom og i landlige omgivelser.
Bjørg Dyg Nielsen. Foto: Maria Konstanse Brun.
1. BJØRG DYG NIELSEN’S «TODAY TOO WE ARE HERE II» - (OGSÅ I DAG ER VI HER II)
Idéen bak dette arbeidet fikk hun etter en tur til Norge, hvor hun observerte trepålene som bar de elektriske kablene. De så ut som to gode venner med armene rundt hverandres skuldre mens de utførte arbeidet sammen.
Man kunne ikke se tydelig om enhetene ved hjelp av glass-sikringene holdt kablene sammen eller fra hverandre. En refleksjon som også kan passe for menneskelige relasjoner.
Maria Konstanse Brun og Bjørg Dyg Nielsen under monteringen av kunstverket. Foto: Reidunn Smines.
Kula kom på plass med god hjelpe av Reidunn og Bjørnar Smines, Maria Konstanse Brun og Bjørg selv.
Man ser glasskula helt til venstre i bildet ovenfor.
2. BJØRG DYG NIELSEN’S «PLAYPEN» - (LEKEGRIND)
Til vanlig holdt tangballen seg innenfor gjerdet og fløt rundt og opp og ned med vær og vind, flo og fjære.
En dag midt i oktober med fullmåne og stor flo, fant tangballen ut at den ville se mer av verden. Den rømte fra lekegrinda og stakk til havs. Mary Bourne, som var på øya da det skjedde, har tatt bilder av hendelsen nedenfor.
CHIMAN DANGI
Chiman kommer fra Udaipur nordvest i India og har mastergrad i billedkunst (Visual Art) ved MLSU Udaipur. I 2014 tok han doktorgrad (Ph.D.) innenfor det samme faget. Udaipur er kjent som City of Lakes og østens Venezia.
Chiman Dangis arbeider baserer seg på hans bakgrunn og hans motreaksjon på både sosiale og miljømessige sammenhenger. Han sier: «Med livets jag, flytter bygda og landsbyene til de større byene og i byene higer man etter nye teknologier. Med dette jaget glemmer vi vårt miljø og sosiale arv. Mens jeg forsøker å flytte fokus, skjer det mange ting - mere søppel, luft- og vannforurensing. Idéer relatert til dette kommer fram i mine kunstverk.»
Chiman Dangi. Foto: Harald Grøtting.
3. CHIMAN DANGI’S «THE DIVINE VISION (2024)» - (DET GUDDOMMELIGE SYNET (2024))
Monumentet «Det guddommelige synet» på Hestøya i Norge består av en opprettstående steinformasjon, tørrmurt med lokale steiner. Det er ment å symbolisere sammenhengen mellom Khejarli i India og Hestøya i Norge og deres delte filosofi om å leve i harmoni med naturen.
Oldtidsinspirerte øyne hugget inn i steiner minner oss på at naturen ser og pålegger oss å ta vare på den. Steinveggene symboliserer barrierene som skiller oss fra naturen, mens stien inviterer oss til å reflektere over vår plass i naturens hierarki og oppmuntrer oss til å fordype oss i og anerkjenne naturens skjønnhet og skjørhet og viktigheten av å ta vare på den.
I året 1730 fant det sted en massakre i den nordlige delen av India. 363 lokale innbyggere ble drept av soldater i sitt forsøk på å verne en lokal skog av rundt 300 Khjeri-trær. Maharajen av Marwar ville hugge ned trærne for å bygge et nytt palass. Dette satte de lokale seg i mot. Chiman Dangi knytter sitt monument på Hestøya til denne hendelsen for rundt 300 år siden.
Chiman Dangi og Mary Bourne. Chiman Dangi og Harald Grøtting. Foto: Chiman Dangi.
Det tredje øyet. Foto: Chiman Dangi.
JAN DETAVERNIER
Jan er fra Belgia og ved siden av å være kunstner, er han ingeniør innenfor industriell design. En dyp innsikt i matematikk og fysikk preger hans kunstuttrykk.
Gjennom sine installasjoner i grønt miljø, klarer han å lage rom for stillhet, undring og feiring. Det estetiske uttrykket i hans arbeider gir innsikt til forståelse av en spirituell verden, hvor oversanselige følelser og tanker er sterkt sammenvevd. Gjennom dette forsøker Jan å gjenforene mennesker med seg selv gjennom å gjenforenes med naturen.
Jan Detavernier. Foto: Maria Konstanse Brun.
4. JAN DETAVERNIER’S «TEMPLE EARTH - HESTØYA» (2024) - (JORDENS TEMPEL - HESTØYA (2024))
In search for the spatial elements in nature
The temple is defined by it’s path
The island claims it
5 pillars ready to rise
Defined by carved patterns in the rocks
A matrix for creation
One with nature
Connected to our own
Opens for the other
We are all one
The sanctuary holds a divine flower
Jan Detavernier i aksjon. Foto: Maria Konstanse Brun.
Foto: Maria Konstanse Brun.
Foto: Maria Konstanse Brun.
LEIF INGE XI
Leif Inge er fra Halsa på Nordmøre, men holder for tiden til i Oslo. Han er en tverrfaglig kunstner og har arbeidet med kunst i rundt 30 år og deltatt på utstillinger ved gallerier fra Shanghai til New York.
Han har arbeidet med spesifikke landskapsprosjekter siden slutten av nittitallet, med frossen is på fjord og innsjøer, torv, stein og tre.
Leif Inge Xi. Foto: Maria Konstanse Brun.
5. LEIF INGE XI’S «DOTTED LINE HESTØYA 2024 - (STIPLET LINJE HESTØYA (2024))
«Dotted Line Hestøya» er et eksempel på kunstnerens lidenskap til å skape noe uten å bringe noe nytt til miljøet han arbeider i og med. For han er stedet, i dette tilfellet skogen og trærne, kunstmaterialet i seg selv. Ved å gjenta en enkel minimalistisk form gjennom å skape en tredimensjonal buet linje i skogen, utfordres vårt perspektiv og forventning om skogslandskapet og gir oss mulighet til å vurdere vår egen forbindelse med naturen.
Sigrid Nohr (Leif Inges kjæreste) og Leif Inge Xi i arbeid med «Dotted Line Hestøya». Foto: Maria Konstanse Brun.
Foto: Maria Konstanse Brun.
MARY BOURNE
Mary Bourne bor i et landlig område i den nordøstre delen av Skottland. Hun er utdannet ved Edinburg College of Art og gjennom et stipend fra The RSA John Kinross Scholarships i 1985.
Hennes arbeider utforsker vårt miljø og hvordan vi forholder oss til det, fysisk, intellektuelt og subjektivt sett.
Hun har arbeidet med utstillinger og utdanningsprosjekt. Hennes foretrukne medium er stein, men hun arbeider også med andre materialer samt bruker fotografering og digital design.
Mary sier: «For meg er kunsten et medium for refleksjon og kommunikasjon. Dette gir mulighet for kommunikasjon ikke bare i samtiden, men også mellom generasjoner. Stein som er varmet og skapt med mine hender, vil kanskje bli det med igjen med andres hender i en ukjent framtid.»
Mary Bourne. Foto: Maria Konstanse Brun.
MARY BOURNE’S «RECLECTION POOLS» (2024) - (REFLEKTERENDE BASSENG (2024))
3x3 REFLECTIONS
bedrock cups the rain
wind ruffled, sunlight fragments
Earth | Water | Air | Fire
land’s edge, the sea’s breath
rising, receding; washing
restless shifting shores
hand reaches for hand
across years, over wide seas
the circle complete
Sol og måne reflekteres i de små bassengene. Foto: Mary Bourne.
LAND ART MUSEUM HESTØYA HAR FÅTT HØY MEDIAOPPMERKSOMHET
14. juli 2024 - NamdalsAvisa
7. oktober 2024 - NamdalsAvisa
10. oktober 2024 - Radio Trøndelag
16. oktober 2024 - NRK Trøndelag, lokalradio
19. oktober 2024 - NRK Trøndelag, internett (nrk.no/trondelag)
23. oktober 2024 - NRK 1 TV, «Norge i dag»
29. oktober 2024 - NRK 1 TV, «Midtnytt»
NA - 07.10.2024