Sammen så veie vi flere tonn

med littegranj hjølp gjær en 

littegranj månn

D e itjnå som kjæm tå sæ sjøl

(Hans Rotmo)

RESTAURERING AV DET GAMLE NAUSTET I SMINESET

Nå er gammelnaustet i Smineset ferdig restaurert! Naustet, som i dag tilhører Johan T. Smines, er fra 1700-tallet.

Teksten i kursiv nedenfor er fra skilt nr. 7 på Fornminnestien i Smineset:

«En av de spesielle kvalitetene ved Smineset er den varierte samlingen av kulturminner her. Her hvor du nå står har vi en unik kombinasjon. Et naust fra 1700-tallet og en nausttuft fra vikingtid omtrent. Det er nok mange steder en slik kombinasjon har eksistert, men det er sjeldent at både den gamle tufta og det nyere naustet har overlevd.

Nausttufta bakerst må etter høyden over havet å dømme, være fra vikingtiden eller litt før. Slike naust var nok vanlige på litt større gårder langs kysten her i Namdalen. Sjøen og ressursene der betydde kanskje like mye for bosetninga og utkommet som det jordbruket gjorde. Vi kjenner eksistensen av regulære fiskevær langs kysten fra eldre jernalder og middelalderen. Båten har derfor betydd mye for utkommet, og det har vært ønskelig å beskytte denne mot vær og vind, kanskje særlig om vinteren.

Båten som dette naustet er bygd for, var antakelig en klinkbygget båt på omkring 6-7 m. Slike båter er det funnet mange av i graver fra vikingtiden her i Namdalen.

Rett nedenfor denne nausttufta står det nyere naustet. Dette er bygd omkring slutten av 1700-tallet. Vi kjenner det fra et arveoppgjør i 1792. Naustet er bygd i reiseverk, med kledning av trepanel (vertikalt over- og underliggerpanel). Naustet er satt direkte på en grunnmur av tørrmurt stein.

Disse to nausta viser den lange historiske kontinuiteten i kombinasjonen jordbruk og fiske langs Norskekysten. I steinalderens tidligste del levde en av fangst og fiske. Men da jordbruket ble etablert omkring 3000 f.Krf, sluttet en ikke å utnytte ressursene i sjøen. Helt fram til i dag har det å være bonde og fisker, vært en vanlig kombinasjon langs kysten.»

I 2006 var representanter fra Nord-Trøndelag fylkeskommune på befaring av naustet og Jon Bojer Godal utarbeidet en rapport fra befaringen. I rapporten går det fram at naustet skiller seg fra vanlig sperrverk på flere måter.

Restaureringen er et spleiselag mellom eieren, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Norsk kulturminnefond og SMIL-midler (Spesille miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap) gjennom Nærøy kommune.

I 2007 ble naustet demontert og treverk ble sendt inn for datering. Materialene som ble datert er fra ca. 1850. De eldste treverket er ikke datert, det er de store tømmerstokkene som ligger i botnet som fundament. En orkan i 1837 ødela store deler av skogen i området og naustet ble trolig også skadet denne natten som blir kalt Jernnatta. Fundamentet berget unna orkanen.

Så mye som mulig er tatt vare på av de gamle materialene og nytt konstruksjonevirke har grunneieren hogd i egen skog. Ved bruk av nye materialer er det lagt vekt på bruk av samme teknikker og materialkvalitet som opprinnelig.

Det er byggmestrene Ellen Giskås, Gunnar Berget og Joar Hamlandsø som har hatt det meste av arbeidet med restaureringen.

Bildet er hentet fra Ytringen, fredag 30. desember 2011.

Fra oppsetting av naustet. Gulv er lagt på det gamle fundamentet og hjørnestolper er reist. Foto: Hilde Arna Tokle Yri.

Fra arbeidet med legging av takshingel. Vi ser Johan Smines, Oddvar Lund, Anders Smines og på mønet Svein Storø høsten 2011. Foto: Johan Smines.

Ferdig restaurert! Foto hentet fra Namdalsavisa 24.12.2011.

Kilder:

Nord-Trøndelag fylkeskommune, Kulturavdelinga

Norsk kulturminnefond

Namdalsavisa, 24.12.2011

Ytringen, 30.12.2011

Johan Smines

Oppdatert 23.10.2024 Htg