SETERDRIFT LUND

SETERDRIFT UNDER LUND

Det har vært drevet seterdrift i området i lang tid. Når det startet vet vi ikke, men siste seter som var i drift var Lundastran med to eldhus i 1947.

Oversikt over setrer under Lund:

Utsnitt fra rektangelkartet fra 1883 hvor mange av setrene i Lunda-marka er avmerket.

Gnr. 54, bnr. 1 (197a), Bakkan, Karensetran (Groftli Sr på kartet fra 1883), nedlagt 1912 iflg Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 8, Haraneset, Haranessetran (Fin Sr på kartet fra 1883), nedlagt 1918 iflg Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 10, Ørnvika, Finnheimen (ikke på kartet fra 1883, men ca. 800 m sør for gården og ca. 100 moh ), nedlagt før 1850 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 11, Storøya, Stordalssetran (Stordals Sr på kartet fra 1883), nedlagt 1890 iflg. Trygve Lund (1934). Bygd av Arnt Storø, også delvis brukt av Rønningen (bnr. 19) og Litj-enget (bnr. 17). Det går fram av en «delings- og skyldsætningsforretning» fra 1865 at Storøen bl.a. har en «skovstrekning, Sæterbolig i Stordalen hvilke paa vestre Side er afmerket med et X i en Bjerghammer og X i en stor Steen, og paa de øvrige Sider støder til Fjeldet.»

Gnr. 54, bnr. 13 og 16, Guntvedtstun, Pesetran (ikke på kartet fra 1883, men ca. 200 m sør for Jensbakkan (Øvre Sr på kartet) og ca. 170 moh), nedlagt 1880 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 14, Båtstøa, Libakksetran (Jensok Sr på kartet fra 1883), nedlagt 1870 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 16 (200a), Gjertrudrommet, Gjertrudsetran (ikke på kartet fra 1883, men 500 m nordvest for Libakksetran og ca. 90 moh), nedlagt før 1850 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 16 (202a), Aleksanderstun, Larssetran (også kalt Kristinesetran, Lund Sr på kartet fra 1883), nedlagt 1880 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 17 (201a/1), Litj-enget, se gnr. 54, bnr. 11, Storøya.

Gnr. 54, bnr. 19 (201a/2), Rønningen, se gnr. 54, bnr. 11, Storøya.

Gnr. 54, bnr. 22 og 12, Oterbekken, Jensbakkan (Øvre Sr på kartet fra 1883), sannsynligvis brukt av Jens Oterbekken, nedlagt før 1850 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 22 og 12, Oterbekken, Oterbekksetran (Oterbæk Sr på kartet fra 1883), nedlagt 1880 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 32 (54/20), Lund-aunet vestre, Lorntssetran (Aune Srne på kartet fra 1883), nordvest for Liatjønna, nedlagt 1900 iflg. Trygve Lund (1934).

Gnr. 54, bnr. 33 (54/21), Lund-aunet østre, Olasetran (Aune Srne på kartet fra 1883), øst for Liatjønna, nedlagt 1910 iflg. Trygve Lund (1934).

Olasetran, maleri av Birgit Tyldum Otterbekk (etter foto tilhørende Asle Lundaunet).

Et møte med bjørnen, av Jon Smines

Fortellingen er skrevet ned umiddelbart etter at mor hadde fortalt den.

På Ola-setran i Aunlia var Ovidia Aunet setertaus og Andreas Hundhammer gjetergut. De hadde merket bjørn i marka og besluttet å flytte heim før de egentlig hadde tenkt.

Siste kvelden satt Ovidia oppe og kokte gomme av kveldsmålet. Ola skulle komme innover tidlig om morgenen, slik at kyrne skulle få bære heim mårråsmjølka sjøl. Seint på kvelden hørte de leven borte ved fjøset, og skjønte at bjørnen var der.

Ovidia og Andreas greip hver sin spikrot fra grua og sprang ut. Da holdt bjørnen på og reiv av torvtaket på øvre enden av fjøset. De skreik og veivet med brannene og heiv så hver sin brann mot bjørnen. «Og æ såg min brann træft bjønn», sa Andreas, «så det frøst i ragget på'n». Da tok bjørnen til omrømmings, men de hørte beljet av den opp igjennom lia.

Ovidia var også engstelig for Ola, men i firetida om morgenen kom han, og så bar det heim.

Gnr. 54, bnr. 20, Aunet, Storbuktsetran (ikke på kartet fra 1883, men ca. 1 km sør for Pesetran og ca. 150 moh), sannsynligvis brukt av Lund-aunet eller Oterbekken, nedlagt 1860 iflg. Trygve Lund (1934).

I utskiftningsforretningen fra 1911 går det fram at «gården Lundaunet angaves at have ret til sæterbol i Storbugten, hvilken bruksret ikke er berørt ved denne forretning.»

Sagnet om bølingen i Storbukta, av Jon Smines.

Sagnet er fortalt av mor, som sjøl hadde hørt det av Stor-Kristine.

Stor-Kristine låg ein sommar på setra i Storbukta ved Trongfjordvatnet. Ein godversdag satt ho ved gruva inne i eldhuset og rørde i møssmørgryta. Døra sto oppe og med eitt hørte ho ei kubjølle.

- Trøste meg, tenkte ho. -Kjem krøttera heim no alt; da skjenna dei vel. Men bjølla likna ikkje deira, syntest ho. Ho skuva skjerdingsstauren med gryta til side og gjekk ut. Jau, mot skogen på andre sida av Storbukta fekk ho sjå ein heil bøling av fine raudflekkete kyr som vart drive av eit framant kvinnfolk. Ho hadde på seg raudt liv med kvite skjorteermer og grøn stakk. Det var huldra. Stor-Kristine såg det heile tydeleg. Det var midt på lyse dagen og så synberrt at ho såg kor sola blenkte i messingknuvlane på horna. Og bjølla song utover blanke vatnet, så det var ikkje berre det at synet kvervdest.

Setergrenda Lundasetran (Lund Srne på kartet fra 1883):

Lundasetran, ei setergrend med seks seterbol, et for hver av gårdene på Lund. Opprinnelig var det sju bruksnummer, men to av dem ble slått sammen til en gård (Aleksanderstun bestod av Gjertrud-rommet og Lars-rommet).

Lundasetran, fra v.: Brynhild Lund, Hanna Lund (Rønningen), Brynjulf Oddvik og Henrikke Guntvedt (usikker).

Lundasetran.

Hver enhet besto av eldhus, møssmørhøtt, fjøs og loddo (løe). Eldhusa var av laftet tømmer med to rom, et oppholdsrom med seng og ei masstu’ (matbu) hvor melk, rømme og ost ble oppbevart. De eldste eldhusa hadde inngangsdøra på langveggen, mens de yngste hadde inngang i tverrenden og var forlenget med ei sval.

Møssmørhøtta var ei overbygd grue hvor ystinga foregikk. Der ble kvitosten tatt opp av mysa og denne ble så kokt inn til møssmør.

Mens eldhusa lå spredt utover setervollen på hver sin teig, fastlagt i utskiftningsforretning av 28. august 1865, så lå fjøsa samla nær utkanten av vollen, i vestre kant. Alle krøttera gikk nemlig samla i én bøling på beite og denne plasseringa forenklet både utslipp og inntak.

Setervollen var inngjerdet og høyet ble berget, gjerne ved slåttedugnad. Da kunne det være liv og røre på setervollen med slåttekarer og breiartauser og unger som fikk lov til å være med. Løene lå ved nedre kant av vollen.

Matrikkelrevisjonen av 1865 setter hver gårds utslåtter til ”8 læs á 6 vog pr. las”, altså vel 860 kilo.

Siste året med seterdrift var i 1947. Da var bare to eldhus i bruk.

Lundasetran, kart fra Namdal jordskifterett 1977.

Gnr. 54, bnr. 1, Bakkan, nedlagt 1915, tatt i bruk igjen med nytt eldhus ca. 1935 og på nytt nedlagt ca. 1947.

Gnr. 54, bnr. 13, Guntvedtstun, i bruk i 1934, nedlagt ca. xxxx.

Lundasetran. Eldhuset som tilhørte Guntvedtstun.

Gnr. 54, bnr. 14, Båtstøa, i bruk i 1934, nedlagt ca. xxxx, eldhuset står fortsatt.

Gnr. 54, bnr. 16, Aleksanderstun, i bruk i 1934, brant ned og nedlagt 1946 (iflg. Jon Smines, 2017)

Aleksanderstueldhuset på Lundasetran, ca. 1935. Fra v.: Marianne Lund, Asbjørn Due

med Helge Lund på armen og Brynhild Lund. Vi ser Rønningens eldhus i bakgrunnen.

Gnr. 54, bnr. 17, Litj-enget, eldhuset brant ned 1920 (iflg. Jon Smines, 2017) og nedlagt samme år iflg. Trygve Lund (1934) .

Gnr. 54, bnr. 19, Rønningen, i bruk i 1934, nedlagt ca. 1947 iflg. Jon Smines (2017).

Kommentar:

Navnet Gammelsætervollen går igjen i to utskiftningsforretninger, både i 1865 og i 1911. Det er nevnt et kryss i stein ved Gammelsætervollen ved østre ende av Breivikmyren. Kan det være vollen på Gjertrudsetran det menes?

Kilder:

Nærøy bygdebok, bind II, av Gunnar Lund (1987)

Sætrar under gardar i Kolvereid herad, av Trygve Lund (1934)

Delings- og skyldsætningsforretning fra 1865.

Utskiftningsforretning, Lund utmark, Kolvereid, 1911.

Rettsbok for Namdal jordskifterett av 9. desember 1977.

KIKKERTEN, flere utgaver

Muntlige opplysninger fra Jon Smines

Oppdatert 01.07.2020 Htg